Har du noen gang lurt på hvor det å si som "Han har Midas-berøring" eller "Du må finne akilleshælen deres" kommer fra? Antikkens gresk er roten til mange engelske ord og uttrykk, og deres kultur har kjente skildringer av temaer og historier som fortsatt er aktuelle i dag.
"Ode on a Grecian Urn" transporterer leseren tilbake i tiden som fortelleren observerer dekorasjonen av en gammel urn. Diktet bruker levende språk til å skisse livet i det antikke Hellas, inkludert musikk, landskap og romantikk.
Tittelen er om noen kjente i gresk historie som har dødd.
Høyttaleren er å se på alle bildene på urnen, og diskutere dem.
Høyttaleren bruker en blanding av glad og trist språk som formidler en svært komplisert, bittersøt følelse. Han bruker også en god del språk om landbruksbygder og planter.
Høyttaleren virker vemodige om tidens gang.
En endring skjer i siste strofe, når taleren stopper beskriver scener på urnen og skriver om hvordan urnen vil tåle, uendret, selv som menneske livet går videre.
Etter å ha lest diktet, tror jeg at min tittel var delvis riktig. Diktet var dypere enn forventet, og var ikke om en bestemt person.
Noen ting om livet er de samme som hundre år siden; urnen er udødelig som er bildene på sidene.