«Sonnett 73» er en gripende sonett for alle som har følt at tiden går for fort, og behovet for å henge på ungdom og opplevelser. Den bruker vinter, natt og en døende ild som metaforer for dødens uunngåelige tilnærming. Denne sonetten er utmerket å bruke for litterære elementer, TP-CASTT-analyse, og for en student å koble sin egen opplevelse av tiden som går for fort.