King Lear er et av de mest komplekse skuespillene skrevet av Shakespeare, med sine mange karakterer, forkledninger og overraskende utfall. HAN undersøker universelle temaer som farene ved dårskap og manipulasjon, konsekvensene av grådighet og den bittersøte lykke ved forløsning og forsoning.
Både Kong Lear og jarlen av Gloucester savner det åpenbare hengivenhet og kjærlighet til sine ærlige barn i favør av smiger og løgnene sine andre barn. Dette fører til slutt til deres ruin og deres død. Gloucester lider fysisk blindhet, samt i hendene på Cornwall, som samtidig avslører Gloucester tabbe i å stole Edmund. Gloucester er igjen å vandre ut uten fysiske øyne, men virkelig ser for første gang feilen av hans beslutning.
På nøyaktig samme tid som Kong Lear innser den sanne karakter av hans døtre Goneril og Regan, sammen med sin feilen disinheriting Cordelia, begynner en stor storm til raseri. Den speiler sin egen indre uro, sammen med ubalanse av makt i tilværelsens store. Andre tegn bemerke at det er en av de verste stormene de noensinne har vært vitne til, noe som ytterligere underbygger ideen om at fordi kronen er i krise, er himmelen frastøtende voldsomt.
FORKLEDNINGER
KLASSISKE KULTURER
Både Edgar og Kent må utnytte forkledninger. For Kent, han ønsker å beskytte Lear fra sine onde døtre. Han skaper seg og blir Kongens trofaste tjener, og samtidig opprettholde kommunikasjonen med Cordelia. På samme måte har Edgar å skjule seg som tigger for å unnslippe farens vrede som Edmund forårsaket. Han fastholder sin forkledning til han er i stand til å beseire Edmund i en skikkelig kamp, selv om hans åpenbaring av hans identitet til sin far får ham til å dø av sorg og glede.
Gjennom lek, figurer gjør referanse til ulike greske og romerske guder og ideer. Kong Lear kaller ofte ut til gudene for tålmodighet eller i sinne, og hele stykket, er Apollo, Jupiter, Jove, Juno, og Cupid alle nevnt. Edgar, som “Tom” referanser Nero. Kong Lear kaller Edgar en “gresk filosof” og finner slektskap med Edgar, som Rambles på i tredje person som “Tom”, fordi Lear selv er i ferd med å skli inn i en viss form for springende galskap.